Sauehold om vinteren – våre erfaringer

Sauer er lett å ha om sommeren. De beiter gress, kratt, bær og trær, og finner nok vann i dugg, gresset og bekker. Så lenge arealet er stor nok slik at de finner nok mat, er det lite de trenger. Men om vinteren derimot må man planlegge litt mer, i hvert fall hvis man bor på et sted hvor det kommer en del snø.

Vi har blandinger av to gamle saueraser, spellsau og villsau og pleier å ha masse snø. Begge disse gamle raser har absolutt ingen problem med kulda, tvert imot virker det som de trives bedre med litt kulde enn når det er 20 grader på sommeren! Er det varmt om sommeren, så ligger de bare og peser mens uansett hvor kaldt det blir, så går de rundt, spiser, drøvtygger osv. Vi klipper sauene kun en gang per år, tidlig på sommeren, og det vil si at de har sirka 10 cm med ull på kroppen når vinteren kommer. Det er mer enn nok til å beskytte dem til til og med de kaldeste dager.

Har man sau, så krever lovverket at du skal ha et skul for dem, i form av et eller annet med tre vegger og et tak. Vi bruker et rom på låven som vi åpner om dagen og stenger om natta. Sauene kan velge om de vil være inne eller ute, men må ta valget før natten kommer. Det er veldig sjelden de velger å ligge inne. Det skjer egentlig kun når det pøsregner og blåser samtidig. Ellers velger de å være ute året rundt. Låverommet de kan benytte seg av har en blanding av flis og halm på gulvet og er også tilgjengelig for høner og ender, men her er det stortsett den største som råder. Vil sausene inn, så trekker fuglene seg ofte tilbake til sine egne rom.

Sauene har som sagt ingen problem med snø, men de liker ikke å gå i dypp snø. Resultatet her er at de lager selv sauetrakk, fra låven til forplassen, til koseplassen hvor de får kos og godteri (matrester) fra oss. Men utenom de trakkene, så går de svært sjelden om vinteren.

Maten om vinteren klarer de ikke å finne, så det må vi gi dem. Litt bark spiser de, men ellers får de litt matrester (brød, grønnsaksrester) som godteri. Brøkdelen av maten de får består av høy eller surfor om vinteren. Midt på vinteren forer vi dem med rundballer. Vi får en bonde til å sette ut en rundball for oss, setter en rundhekk rund den og lar sauene spise så mye de vil. Fordelen med hekk rundt er at ballen ikke blir flat som en pannekake i løpet av noen dager. Avhengig av hvor mange sau man har, så kan det ta ganske mange uker før ballen er spist opp. Men så lenge det er minusgrader, så råtner ikke ballen. Men de spiser kun de fine strå, så du vil ha ganske mye til overs av ballen. Du vil se når sauene begynner å bli ufornøyd med ballrestene, enten fordi den begynner å råtne eller fordi stråene er for grove. Da begynner de å breke og være urolige. Da er det på tiden å bestille en ny ball. På denne måten får det sirka 1 ball per sau per vinter her. Restene lar vi bare ligge og blir til jord etter hvert. Pass på å fjerne plasten godt fra ballen før du plasserer den. Det går ikke an å fjerne det senere (det har vi prøvd mange ganger…..).

I tida hvor det plussgrader men for lite gress og kratt å beite, så forer vi gjerne med litt høy. Høy er vanskelig å få tak i, og mye dyrere enn rundballer, men det tåler plussgrader. Da gir vi sirka 2,5 kilo høy per sau per dag. De spiser heller ikke opp alt av høy, så her også må man følg med om sauene ikke er fornøyd med maten lengre.

Vil du gi dem litt ekstra, så kan man gi dem en liten hånd med havre eller annen type korn en gang om dagen. Men pass på at du ikke gir dem for mye. De kan fort bli dårlig i magen av det og få løs mage.

Sauene trenger også fukt om vinteren. Mye av det går de gjennom surforet de spiser. Det er jo tross alt våt fermentert gress. Blir de tørste, vil de ofte helst spise snø, ser vi her. Men du er pliktet å sette ut vann til dem (lovverket krever det), så vi setter bare ut en ny bøtte med vann annen hver dag om vinteren men det er utrolig sjelden de drikker fra den.

På denne måten er sauestell om vinteren ikke mye mer arbeid enn stellet om sommeren.

Lyst å lære mer om småbrukslivet? Vi holder mange forskjellige kurs, blant annet et småbrukerkurs, kurs i lammeslakt, kurs i lammepartering, kurs i å lage mat med fåre- og lammekjøtt og mye mer. Finn hele kursoversikten på www.lizassmabruk.no/kurs.