Livet som plutselig bare endret seg

Published on 2022-11-08 under News

I slutten av januar 2022 oppsøkte jeg, Liza, fastlegen med noen vage plager. Hun sendte meg videre til undersøkelser og sykehuset med en gang. Etter flere undersøkelser, fikk jeg tarmkreft som diagnose og ble operert for å fjerne den 8. februar. Deretter begynte jeg med 4 måneder sellegift for å være sikker på at kreften ikke ville komme tilbake. I juni 2022 var jeg ferdig med behandlingen og i august ble jeg erklært for frisk! Siden har jeg begynt å sakte bygge opp livet mitt igjen og finne ut av hvem det nye jeg er, frisk, men sliten og som plutselig har eldes 15 år på ett år.

Familien og alle venner og bekjente rundt har vært helt fantastisk i denne perioden. Våre gode venner på deHaes gartneri bestemte seg for å dyrke dobbelt mengde med grønnsaker slik at vi skulle få, andre venner hjalp til med klipping av sauene, reparasjon av ting som ble ødelagt, kjøring av barn når det trengtes osv osv osv. Men jeg kan se at det har tært mye på spesielt familien. Alle ble kjempeslitne og det har vært lite vi orket som familie i år. Til og med krangling mellom ungdommene har det vært mye mindre av i år 🙂 . I stedet for kjøkkenhage, kyllinger osv, så ble det bare litt salater, agurk og tomater. Frukttrærne fikk ikke stell i år, men sommeren har gitt oss rekordmye frukt og bær uansett og foreldrene mine kom og høstet og saftet og syltet i dagevis!. Dyra fikk også fikk litt mindre oppmerksomhet, og det har vi merket fra hønenes side. De trives, men har nesten ikke lagt noen egg i år. Det er tydelig de ønsker mer T(ender)L(ove)C(are) (eller at det er på tiden å fornye flokken litt)! Endene derimot ble fulladoptert av yngste mann i huset (11 år). De har hatt det fantastisk godt med ham og vi har aldri hatt tammere fugl. Sauene har heller ikke blitt så påvirket av mangelen på oppmerksomhet: vi fikk 10 lam i år, en nye rekord for våre villsau/spellsau damer og betraktelig mer enn det vi klarer å spise på et år. Men, det skal bli mange gode pølser, fenalår, gryteretter osv på kursene framover!

Og ingenting er så gernt at det ikke er godt for noe også. Jeg har innsett at jeg er frisk, men at livet ikke varer evig og at man må gjøre det man tror på nå. Episoden har også brakt oss mer sammen som familien. Med en 17- og 15- åring i huset er det ikke åpenbart at de har lyst å bli med på bilferier eller kafebesøk. Men vi har aldri vært så mye på kafe som i dette året (hvert sykehus besøk måtte avsluttes med kafebesøk) og hele familien har vært på en fantastisk 4 ukers bobilferie i Europa denne sommeren uten at noen flyttet ut i telt. Bunaden til Lotte sin konfirmasjon (15-åringen) ble et hyggelig felles syprosjekt av Lotte, min mor og jeg. Og jeg må bare skryte av alle de fantastiske mennesker som jobber på Hønefoss sykehus! For en dedikert gjeng der!!

Bobiltur med hele familien, her i Luxembourg!

Stolt far og nykonfirmert datter i hjemmesydd og hjemmebrodert bunad!

Når det gjelder Lizas Småbruk og kursene, så ble mange kurs kansellert i år. Men jeg synes det er kjempegøy å holde kurs og jeg har begynt å holde noen kurs igjen. Heldigvis har Karin blitt med i år. Hun har vært en fantastisk støttespiller og bestevenn og hun står for mange spennende nye kurs slik at kursprogrammet er fullt uansett.

Noen av dere har kanskje lagt merke til at aktviteten vår på sosiale medier, i media og på websiden har avtatt veldig i år, av naturlige grunner vil jeg si. Vi håper vi kan bli mer aktivt neste år igjen, fordi det er gøy å spre kunnskap om matproduksjon og matlaging med lokale råvarer (men også fordi det kommer få kursdeltakere uten litt reklame:)).

Så ja, dette var livet som plutselig endret seg. Jeg er frisk igjen, men ikke helt den samme som før. Jeg gleder meg over hverdagen og all den soppen som fortsatt vokser i skogen, å lage gode deilige gryteretter nå i november og til å ha en kjøkkenhage igjen til våren. Og jeg gleder meg til å se mange av dere på kurs igjen!