frukt- og bærhagen: hva trives?
Jeg tenkte å dele litt erfaringer om våre frukt og bær:
Klimasonen vi er i er h5. Det betyr at vi må velge sorter som tåler mye kulde, både sommeren og vinteren. Du finner sonen din ved å spørre naboen din, sjekke på nettet eller rett og slett prøve ut.
Vi har 3 sorter med plommer: czar, opal og Viktoria. Alle gir Lila/blå plommer som løsner fra steinen. Czar og opal er mindre i størrelse, men blir moden i kalde somre og tåler vanvittig mye frost. Viktoria har et større varmebehov, både om vinteren og sommeren. Den har klart seg her, men gir oss bare frukt i de årene høsten er varm og lang.
Vi har bare 1 kirsebærtre, som gir surkirsebær. Den bærer omtrent annet hvert år.
Epler (ikke på bildene) har vi forskjellige sorter av. Vi har en gammel Gravenstein som bærer masse frukt hvert år. Vi bruker disse eplene til sider og eplemos fordi eplene blir ofte dekket med skorper. De andre epletrær vi har er sommerepler alle sammen (type aroma). Ingen av oss husker navnet på sortene, men alle tåler mye frost, bærer annen hvert år og gir gode spiseepler som modner i september.
Vi har 2 hasselnøttrær. De har stått der i 12 år, men vi venter fortsatt på de første nøttene. Det er spørsmål om de noen ganger kommer:). Men trærne er vakre!
Pære har vi aldri fått til. Men vi har lyst å prøve det igjen. Det finnes sorter som tåler mye kulde.
Sauer og geiter er utrolig glad i frukttrær-bark, så vi er nøye med at ikke de kommer til dem. Vi beskjærer frukttrærne forsiktige hvert år. Vi har lært gjennom erfaring at det går fort sykdom i dem hvis vi beskjære for hardt. Det har, ifølge tre-ekspert-vennen vår, å gjøre med det harde klimaet her.
Vi gjødsler litt en gang i året med en blanding av hønseavføring og flis.
Av bærbusker har vi rød og hvit stikkelsbær. Det er bær som nesten aldri blir spist av fugler osv. Buskene henger ofte veldig lavt, så det er fort gjort å klippe greinene i stykker når man klipper gresset. De vokser sakte og tåler klimaet kjempefint. De røde blir ordentlig søte hvis man venter lenge nok; de grønne er surere. Vi bruker dem til paier, iskrem, syltetøy osv. De kan også fryses hele. Høstes ofte i august. Buskene har masse torner så vi bruke tykke hansker for å høste.
Så har vi rød og hvit rips (ingen bilde) Det kjenner alle til. Rips er lettvint, trenger så å si ingen stell (vi fjerner kun død ved en gang i året og gjødsler litt med hønseavføring blandet med flis). Hønene er utrolig glad i rips, så vi må dekke til med netting. Vi lager syltetøy, saft, iskrem, paier og fryser noen hele. Hvit rips er søtere og mer varmekjær enn rød rips.
Solbær (ingen bilde) har vi også flere busker av. De tåler kulde og bærer masse. Vi høster dem i løpet av august, gjerne i flere omganger. Vår eldste busk er over 70 år gammel. Vi skjærer bort død ved, ikke noe mer. Og ønsker vi en ny busk, tar vi en potte med litt jord, bøyer en grein ned i den (med tuppen stikkende ut) og venter en sommer. Så har vi fått en ny busk i potten.
Neste er druer. Vi har en russisk sort som tåler, ifølge teorien, -35c. Vår vokser i veksthuset. Stellet består av litt beskjæring for å fjerne grein som vokser i feil retning og oppbinding av de andre. I tillegg til litt kompost hvert år. Vi høster fra slutten av juli ut september. Her er det mange bøtter med druer hvert år. Vi hadde også en hvit sort fra Russland som skulle tåle -30c, men den klarte seg ikke vinteren vi hadde -32c..
Siste vi har er bjørnebær i veksthuset (ingen bilde). Den tåler våre vintrer, men sliter å produsere modne bær ute. I veksthuset blomstrer den derimot hele sommeren og vi pleier å høste i løpet av september og ut november så lenge det ikke er mye frost ennå. Vi har en sort uten torner. Av og til sender den opp et tornete skudd, men de fjerner vi med en gang. Den er lett å så fra frø, men får da nesten alltid torner. Vil man ha uten torner kan man gjøre det samme som med en solbær (lage avlegger i potte).
Helt til slutt er skogen fullt med blåbær, tyttebær, teiebær, moltebær, krekling, og for de interesserte rognebær. De krever ingen stell, kun plukking!
Frukt og bærplanter planter man gjerne om våren eller høsten, i følge bøkene. Våre erfaringer er best med vårplanting! Når man planter er det viktig å huske at et tre eller busk trenger omtrent 2 meter i alle retninger. Det vil si at buskene bør stå 4 meter fra hverandre. Dette er noe man fort glemmer når man planter en liten rips med kun 3 greiner.
Ha en fin dag!
www.lizassmabruk.no.
Kurs fra jord til bord