Anderaser

I motsetning til høner, som vi har hatt i Norge i over 1000 år (vikingene hadde høner), så har vi mindre tradisjon for andehold her. Det finnes mange gamle mer eller mindre norske hønseraser, som islandhøns, jærhøns, lys sussex, RIR osv. Men når det kommer til ender derimot, så finnes det ingen gamle norske raser.

De enderaser vi har i Norge, finnes alle sammen også i utlandet, og kommer også fra utlandet.

Nesten alle anderaser vi har, stammer av fra den ville stokkand, unntatt moskusand. Vi begynte å domestisere ender i europa rundt middelhavet, for så å komme nordover etter hvert. 

Ender er veldig hardføre dyr, som har langt mer fjær enn høner har. Det gjør at de allerfleste ender stortrives i klimaet vårt, så lenge de har mulighet å dyppe hodet sitt under vann (se andehold). De er glade i å beite og spiser masse småkryp, inkludert snegler, i vannet og i hagen din. De trives best når du får lov å gå over et stort område.

Noen ender viser tidlig om de er andrikk (gutt) eller jente, mens andre raser viser det veldig sent (cayuga f.e.).

På Lizas Småbruk har vi blandinger av campbell, svensk blå, svensk gul og cayuga. Vi har også erfaring med Indiske løpeender. Alle de 5 raser er vanlige raser i Norge.

Indiske løpeender er de minste av disse her og de er minst avhengig av vann. De må også ha tilgang til vann for å holde øyene fuktige, men de er veldig glad i å løpe, utforske beite, plen og kratt. Det er ikke så mye kjøtt på dem, og de fleste holder dem for eggene.

Campbell og cayuga er et hakk større. Campbell er flinke allrounder ender. De legger godt med egg (100 i året?), trives både på beite, i skogen og ved vannet og elsker snegler. Campbell holdes for både kjøttet og eggene. De er lett å temme.

Cayuga er en flott and å se på. De er helt svarte med grønn og lila skjær over seg. Utrolig vakre! Men vår erfaring er at de cayuga vi har hatt har vært innavlet og hatt lav fruktbarhet, lav interesse i å parre seg og de er litt mindre hardfør enn de andre anderaser vi har vært bort i. De legger også færre egg (75 i året?). Men eggene er vakre og grønne. De holdes som prydender, for kjøttet og for eggene.

Svensk gul og svensk blå er begge kraftige kjøttfulle ender. De legger godt med egg, men ikke fullt så mange som Campbell. De er hardføre, store ender som holder hauken borte hos oss. De er veldig rolige og lett å gjøre tamme.

En annen kjent rase er pekinand. Tenker du på en tamand, så de fleste for seg en hvit and med gull nebb og gule svømmeføtter. Det er pekinanda. En snill and som legger sirka 100 egg i året, men som er veldig synlig for rovdyr med sin hvite fjær. De allerfleste ender i kjøttproduksjon er pekinand.

Vil du lese om flere anderaser? De finnes lite på Norsk, men dette er en fin webside med mye informasjon til fjærkreholdere. Det er dessverre mye reklame for tullete ørevoksfjernere også, men det er bare å scrolle nedover den. https://poultrykeeper.com/duck-breeds/

Her kan du lese mer om andehold: https://lizassmabruk.no/andehold/

Lyst å bli med på kurs? Vi har kurs i fjærkrehold og kurs i fjærkreslakt. Sjekk ut kurskalenderen her: www.lizassmabruk.no/kurs

Her kan du lese mer om andunger og hvordan å stelle de: https://lizassmabruk.no/andunger-ruge-ut-andunger-og-stell-av-andunger/