Andehold – Litt om ender på småbruk
Dette har blitt en land historie om ender. Men skal man starte med ender, er det jo greit å være informert på forhånd:)
Ender er flotte dyr for småbruket, hvis du har vann tilgjengelig. De er hardføre, legger egg som kan spises og har kjempegodt kjøtt. Vi har ikke så stor tradisjon rundt andehold i Norge, sammenlignet med hønsehold eller sauehold, men det gjør dem ikke mindre egnet. Her holder endene hauken unna fjærkreet, siden de er et hakk opp i størrelse i forhold til høner og er tøffe når de blir angrepet. Hauken, katten og besøkende bikkjer prøver seg sjelden på endene våre.
Ender har 3 lag med fjær, i stedet for 2 som høner har. Dette gjør at de trives mye mer enn hønene når gradestokken kryper nedover. Våre ender har aldri varmelampe, og går ut hver eneste dag året rundt (selv om det er -20).
De fleste anderaser kan fly, men de gjør det svært sjeldent.
Ender kan gå helt fritt. De kommer tilbake til huset sitt eller maten sin om kvelden. Og fordelen er at de finner masse mat ute på beite, i krattet og ikke minst i vannet.
Under her finner du informasjon delt inn i kategorier om andehold og våre erfaringer.
Andehuset
Ender er veldig lite kravstor når det gjelder huset deres. Det viktigste er at de er trygg for grevling og rev om natten. De tåler kulde, vind, regn osv, så et hvert rom eller hus, hundehus osv fungerer. De klarer ikke å klatre opp en stige, slik som høner gjør, så de må ha inngang på bakken. Det gjør at også rovdyr kan lett komme inn i andehuset. Vi løser det ved at vi stenger andehuset hver kveld og åpner det på morningen. Noen har laget andehuset på et lite øy (noen plater styrofoam f.e.). Da kan heller ikke rovdyr komme til. Fester man øya med noen tau i kanten, kan man dra til seg andehuset hvis det trengs (de legger kanskje eggene sine i huset sitt).
Underlaget
Ender sover på bakken og legger egg på bakken. Det gjør at man ikke trenger vaglepinner, og at det heller ikke lønner seg å lage etasjer i andehuset. Avføringen deres er veldig våt. Det er jo tross alt vanndyr. Det gjør at underlaget må kunne tåle mye væske. Ute havner avføringen der hvor anda slipper den. Men inne i andehuset, har vi et gammelt ubehandlet tregulv. Det er luftig under, slik at det alltid kan tørke underfra, både om sommeren og om vinteren. På tregulvet legger vi sagflis. Vi legger på litt nytt sagflis sirka en gang i uka, på toppen av det som ligger der fra før. To ganger i året tømmer vi andehuset for gammel flis og avføring. Da har det blitt til en fin talle som kan brukes i kompost, i kjøkkenhage, frukthagen osv. På denne måten bruker vi sirka 10 bunter flis per år, uten at det blir for mye jobb. Flisen kjøper vi på det lokale sagbruket eller på felleskjøp.
Vannet om sommeren
Ender er vanndyr. De elsker vann og de trenger vann for å holde seg friske. Derfor må de kunne dyppe hodet sitt under vann (neseborene og øynene må kunne komme nedi. Men helst vil de svømme og lete etter mat i vannet. De allerbeste er vann som renner, siden ender roter og bæsjer mye. Har du en bekk eller elv over tomta di, er det genialt. Men stillestående vann som er stor nok, fungerer også. Har du ikke vann, så kan du lage et lite basseng til dem. Men da må du bytte vann ofte, siden de roter så mye. Vi har en liten bekk, som endene elsker å plaske i og lete etter mat i. Når det ikke er vann i bekken, så setter vi ut en stor balje (en gammel pulk) med vann til dem som vi erstatter med nytt vann hver dag. Som sagt, ender elsker å rote, så hvis du har basseng, kan det være en fordel å flytte rundt på bassenget for å unngå at det blir altfor skitten rundt.
Vannet om vinteren
Om vinteren må endene fortsatt ha tilgang til vann for å beskytte pusterørene og øynene deres. Minimumskravet må være at de kan dyppe hodet under, men gir du dem mulighet å ta et lite bad, så blir de veldig glade. Om vinteren så bruker vi en kasse med en kort varmekabel i (maxbo, 1 meter varmekabel). Det koster ikke så mye strøm, men holder vannet tint. Vi har alltid i varmt vann på morningen, slik at det tar enda lengre før vannet fryser. Bassenget står i endehuset om vinteren, men det blir MYE søl. Et annet alternativ hadde vært å sette det ute, men det er ikke uvanlig med en meter snø her.
For og beiting
Ender elsker å være ute, både om sommeren og om vinteren. Om sommeren finner de veldig mye av maten sin ute i form av planter, vannplanter, småkryp i vannet og i gresset, snegler osv. Jo større areal du kan gi dem, jo bedre. Her går de helt fritt og har 40 mål til disposisjon (men de går sjelden lengre enn 100 meter fra huset sitt og vannet). De elsker litt vill beite med litt høye vekster osv. Ender er ikke kratt- eller skogsdyr, men det går an. Om vinteren finner de lite for ute her med all snøen vi har, så da er de helt avhengige av maten vi gir dem. Men de går gjerne en tur ut i snøen hver dag (på de områder hvor snøen er fast og hardt)
Det finnes ikke noe spesielt andefor, men du kan gi dem enhver form for hønsefor, grisefor, kornrester, matrester, kjøkkenhagerester, gressklipp, frukthagerester osv. De er ikke vegetarianere, og kan gjerne få kjøttrester (ikke andekjøtt). Høner kan ha en forbeholder med foret sitt tilgjengelig hele dagen, men vi har lært oss at ender blir smellfeite og får fort problemer med beina sine hvis vi lar dem spise hele dagen. Så de får mat på kvelden (det er også et triks til å gjøre det fristene til å komme til huset sitt på kvelden). Maten skal være spist opp på morningen. Ellers så gir vi dem litt mindre neste dag. Noen gir dem for to ganger om dagen og sier at maten skal være spist opp på 5 eller 10 minutter. Det finnes forskjellige metoder. Men felles er vel at de ikke har for tilgjengelig hele dagen. Synes du endene blir for feite, gi dem mindre og omvendt. For feite ender blir ufruktbare.
Lys
Eggproduksjonen er lysstyrt. Det vil si at ender, akkurat som høner, vil legge egg uansett temperatur. Det spiller ingen rolle om der er -20 eller +20. Men de legger kun egg når dagene blir lengre. Har de ingen kunstig lys, så er vår erfaring at de begynner gjerne å legge i januar og fortsetter ut juli, for så å stoppe resten av året. Har du lampe som lyser f.e. 14-16 timer i døgnet året rundt, så forstyrrer du den naturlige prosessen. Med høner har det nesten alltid som resultat at de legger egg året rundt, men det fungerer ikke alltid med endene. Det er sjeldent vi har fått endene våre til å legge egg om vinteren.
Eggproduksjon og reir
Ender legger egg i vannkanten i naturen, i noe som nesten ikke ligner reir en gang. Hos deg så kan de finne på å gjøre det slik også. Men våre pleier å legge i huset sitt. De lager ingen ordentlig reir. De oppsøker et hjørne og legger eggene sine der og dekker de av med flis/halm/gress. Vet du hvilket hjørne de bruker, kan du legge en rå potet eller 2, eller et kunstig egg, slik at de blir inspirerert til å bruke den samme plassen om og om igjen. Vi legger også gjerne litt halm, surfor eller høy rundt reirene. Dette bruker endene til å dekke av eggene om dagen, når de er ute. Endene våre legger gjennomsnitlig 3-4 egg i uka når det er sommerhalvåret. Eggene er ofte tilgriset og reiret er ofte fuktig (endene kommer jo inn våt fra bading for å legge egg). Eggene tåler det. De har et beskyttende hinne rundt seg som beskytter mot bakteriene i avføringen eller gjørme som komme på eggene. Synes du det er ekkelt, så kan du vaske det bort, men da forkorter du holdbarheten. Andeegg har en lang holdbarhet, opp til flere måneder. Er du i tvill, kegg egget i et glass. Lukter det ok, så spis i vei. Lukter det helt ufyselig, motbydelig og skrekkelig, så kast. Om egget flytter eller ikke, har ingenting å si om egget er spiselig eller ikke (det forteller deg kun hvor stor luftboblen er).
Andeegg er litt større enn hønseegg. Hinnene er litt seigere. Smaken er ganske lik hønseegg. Mange foretrekker hønseegg som kokte eller stekte egg, men ingenting slår andeegg når det kommer til luftige bakeverk.
Andrikk og jenter
Har du en flokk med andunger, så vil halvparten være andrikker (gutter) og halvparten jenter. Men, når det kommer til andeholdet, så kan du ikke ha så mange gutter. Gutter vil krangle mye og har du mange gutter, så vil de parre endene til de blir helt utslitte. Det er altså en fordel å ha flere damer enn herrer. Vi pleier å ha en andrikk på sirka 5-6 ender. Andrikker kjennes igjen ved at de har krøll i halen. Det har ikke jentene. Hos mange raser er også fargene annerledes, men ikke alle raser har det.
Sykdommer, parasitter
Her stiller vi med lite erfaring. Når ender har lite stress, godt med plass, luftige godt ventilerte andehus, ingen varmelampe (hvor parasitter kan trives under i varmen), passe mat og godt med beite, så er det utrolig sjelden de blir syke.
Vi har faktisk aldri opplevd at endene våre har fått parasitter eller sykdommer. Skulle du få noen parasitter, så er det første du kan gjøre: bytte underlag (ny sagflis i bunn), mer ventilasjon, bedre plass inne og ute. Ender er byttedyr. Det vil si at det ikke er noe fordel for dem å vise svakhet. Det gjør at du ofte ikke vil oppdage at en and ikke er i form før den er veldig syk. De få gangene vi ser at en and ikke er i form, så har vi bare passet på at den har godt med mat, og fred og ro (f.e. ved å sette den alene med kun 1 venn i ett døgn eller 2). Da har det som regel løst seg innen 24 timer med at anda kvikner til eller at anda sovner inn.
Ender og barn, besøk og andre dyr
Ender er snille og lite agressive. De kan fint håndteres av barn, hvis barnet er forsiktig. De oppfører seg heller ikke som vaktbikkjer, så det er bare hyggelig å ta besøk med til endene.
Ender kan fint gå sammen med andre gårdsdyr. Ute kan ender gå sammen med ku, sau, gås, kalkun, høner osv. Eneste dyr de ikke kan gå sammen med er gris, siden grisen ploger opp området de går på og da er det lite igjen til endene. Her går ender, høner og sau på de samme 40 mål.
Inne derimot er det litt annerledes. Ender trives i mye fuktigere omgivelser enn høner. Det vil si at ender trives i et hønsehus, men høner trives ikke der hvor endene sover. Vi har derfor separate hønsehus og andehus. Gås er også vanndyr, og kan gå sammen med endene om natta. Kalkun er skogsdyr og vil heller bo sammen med høner enn med ender.
Beitedyr som sau og ku kan overnatte på samme plass som ender, men da må man passe på at beitedyrene aldri kan spise på kraftforet til endene (pellets, korn osv). Beitedyr vil få vondt i magen av andeforet og kan i ekstreme tilfeller ble alvorlig syk av det og dø.
Kjøttet
Ender har fantastisk kjøtt. De er mørest når de er relativt ung (10 uker til 26 uker), men blir enda mer smaksrikt når de blir eldre (helt opp til 15 år). En and blir aldri for gammel til å spise, men kjøttet egner seg mer og mer som grytekjøtt eller langtidsstekt kjøtt jo eldre den blir. Vi pleier ofte å ha en slakterundt på høsten. Da tar maten på beite slutt, og dyrene må litt mer inn. Da er det greit å tynne i flokken.
Slakt
Å slakte ender er ganske likt å slakte høner. Det er ikke teknisk vanskelig, men det kan være emosjonell vanskelig. Det hjelper å ikke gi endene navn og å fokusere på det tekniske du skal gjennomføre, framfor å tenke på den stakkars anda. Husk også at endene har hatt et fantastisk liv hos deg. Mye bedre enn i industrien.
Endene har 3 lag med fjær, som gjør at de er mer vanskelig å plukke enn høner. VI pleier å dyppe dem flere ganger underveis i 65 graders vann for å løsne fjærene mens vi ribber dem. Vi flår aldri, for da mister man mye av det verdifulle andefettet. Andefett blir ansett som kongen under alle fettsorter, på lik linje med smør.
Ander har vanligvis godt med fett under halen. Dette holder dem varmt når de svømmer, men det kan være litt brysom under slakta. Prøv å beholde mest mulig av fettet på dyret mens du slakter.
Vi mørner endene i 2 døgn etter slakt for å gjøre dem mørere. Mørningen skjer ved 5-18 grader, alt avhengig av været. Etter det spiser vi dem eller fryser ned til vi skal spise.
Det var litt om andehold.
Vil du lese litt om andunger: https://lizassmabruk.no/andunger-ruge-ut-andunger-og-stell-av-andunger/
Lese litt om anderaser: https://lizassmabruk.no/anderaser/
Melde deg på fjærkrekurs eller slaktekurs: www.lizassmabruk.no/kurs
Oppskrift/fremgangsmåte hjemmespeket andebryst: https://lizassmabruk.no/hjemmespeket-andebryst-oppskrift/
Og til slutt, om du lurer på om andunger kan svømme, en morsom liten filmsnutt av sønnen vår: https://lizassmabruk.no/svomme-skole-for-ender/